I digital limbo

Skrevet av:  Ingebjørg Arneberg Stueland, medarbeider i Jussbuss

I Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, beskrives limbo som helvetes første sirkel: «Here suffer those who did not sin, yet did not have the required portal of our faith». Bytt ut «portal of our faith» med «portal to our society», så har du beskrivelsen på hverdagen til mange av de vi i Jussbuss møter daglig.

Hva mener jeg med portalen til samfunnet vårt? I dagens digitaliserte hverdag er tilgangen på BankID grunnleggende for å nyttiggjøre seg av og ta del i samfunnet.  BankID er blant annet en viktig forutsetning for å kunne logge seg inn på sentrale tjenester som Skatteetaten, DittNav, Helsenorge, Lånekassen og Helfo. Uten tilgang på BankID kan det også være vanskelig å signere avtaler, eller noe så sentralt som leiekontrakter. Videre er tilgangen til bankkontoene våre i stor grad blitt innordnet i et digitalt system, som nærmest krever at man har BankID. Når kommunikasjon med myndighetene og tilgangen på essensielle velferdstjenester og støtteordninger vanskeliggjøres uten BankID, er det problematisk at BankID ikke er tilgjengelig for alle.

I Norge kan banken nekte utstedelse av BankID dersom de har «saklig grunn» grunn til det.[1] Dette rammer utlendinger særlig hardt ettersom bankene ofte bruker utilstrekkelige legitimasjonsdokumenter eller manglende folkeregistrert fødselsnummer som nektelsesgrunnlag. I Jussbuss erfarer vi i tillegg at banken for eksempel angir språkbarriere som «saklig grunn» for å nekte noen BankID. Følgen av disse forholdene, er at mange utlendinger ikke får tilgang på BankID. Med andre ord: «here suffer those who did not sin» en urettferdig, sosial og rettslig utestengelse fra et samfunn de egentlig er en del av.

At BankID-limboen kan være særlig urettferdig for allerede sårbare grupper, kan det gis mange eksempler på. I Jussbuss har vi for eksempel snakket med folk som i utgangspunktet sliter økonomisk, og som på toppen av det hele ikke får betalt egne regninger fordi betalingene må godkjennes ved hjelp av BankID. Enkelte avhjelper problemene ved at lønnen overføres til kontoen til et familiemedlem eller en venn, eller ved at andre tar seg av løpende betalinger.

Slike løsninger er ikke trygge, og låser en allerede sårbar gruppe til en ulidelig situasjon de ikke kan komme seg ut av uten hjelp.

Det er det offentlige som har ansvar for å sørge for at alle har samme mulighet til å delta i samfunnet i overgangen til en digitalisert hverdag. Dette gjelder særlig når det kreves BankID for tilgang til en rekke samfunnskritiske offentlige tjenester. Vi i Jussbuss krever at politikerne vil hjelpe folk ut av denne BankID-limboen, og få på plass en ordning som sikrer at alle får muligheten til å benytte seg av de samfunnskritiske tilbudene som finnes. Dette er nødvendig for at portalen til samfunnet ikke skal være forbeholdt enkelte grupper, men være åpen for alle!


[1]  Se blant annet finansavtaleloven § 14

Advertisement

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s