Retten til en god oppvekst beror på om foreldrene har økonomi til flere runder i retten

Skrevet av Ane Jørdre Øybekk, saksbehandler i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

I barnetvister for domstolen der saksomkostningene og advokatutgiftene er svært høye, risikerer barnet å ende opp med forelderen med best økonomisk evne – ikke den med best omsorgsevne. Hensynet til barnets beste skal legges til grunn ved alle avgjørelser som påvirker barn.Likevel dekker ikke staten saksomkostningene i alle sivile saker som påvirker barnas liv. Rettshjelpsordningen i Norge må utvides slik at den omfatter flere av barnesakene som havner i retten.

For dårlig tilgang til domstolen svekker barnas rettssikkerhet

I en barnefordelingssak bestemmer domstolen blant annet hvilke samværsfordeling foreldrene skal ha og hvilke forelder som ender opp med foreldreansvaret for barnet. Avgjørelsen er grunnleggende for hvilke oppvekst barnet har, og påvirker hvor barnet skal bo, hvilke skole det skal gå på, om barnet har mulighet til å få pass, og om barnet blir boende i Norge. Saken må være best mulig opplyst for at barnet ender opp der det får best mulig oppvekst.

Juridisk rådgivning for kvinner – JURK erfarer igjennom vår saksbehandling at det er lite kunnskap om hvilke argumenter og bevis som er relevante ved en domstolsvurdering. I tilfeller der kun den ene forelderen stiller med advokat, kan forelderen uten advokat risikere å fremstille sin omsorgsevne som dårligere enn det den i realiteten er.

I sakene hvor foreldrene ikke klarer å bli enige om en samværsordning er konfliktnivået høyt. JURK ser i saker at begge foreldrene kommer med beskyldninger om vold, både mot hverandre og mot barna. Voldsbeskyldninger kan forverre en allerede komplisert sak. Hvis styrkeforholdene i retten er skjeve ved slike anklager, kan dette få alvorlige konsekvenser for foreldrenes kontradiksjonsrett.

I verste utfall kan barnet risikere å ende opp i et hjem med en voldsutøver.

Inntektsgrensen er for lav

Under dagens rettshjelpsordning kan foreldre få fritt rettsråd eller fri sakførsel i barnefordelingssaker, hvis forelderens årlige inntekt ligger under 320 000 kroner i året. Inntektsgrensen er en svært lav grense som svært få oppfyller. Når en tar i betraktning at foreldre i slike barnefordelingssaker også har omsorgsutgifter, noe inntektsgrensen ikke tar hensyn til, kan omkostningene av en slik rettssak gå utover barna.

Gjennom vår saksbehandling er vi i JURK i kontakt med kvinner som overskrider inntektsgrensen, men ikke har råd til en barnefordelingssak fordi de vil prioritere at barna har mat, kan delta på fritidsaktiviteter, eller må finansiere en dyr pendling for barna mellom foreldrenes bosted.

Hvis inntektsgrensen i barnefordelingssaker økes, og flere foreldre får tilgang på rettshjelp, vil barnesakene bli bedre opplyst fra begge sider. Domstolene vil da få bedre forutsetninger til å finne den beste ordning for barna.

Også en kjønnsdimensjon

JURK er et rettshjelptiltak drevet av studenter, som kun arbeider med kvinner som klienter. Vi har et stort antall klienter hvor den andre forelderen tjener betraktelig bedre enn vår klient. Mange av disse kvinnene opplever at den andre forelderen bruker trusler om en kostbar rettssak som pressmiddel. Ettersom kvinnene ikke har råd til rettssak kan de presses til å gå med på en samværsavtale de er sterkt uenig i, og som ikke er til barnets beste. En økt inntektsgrense i barnesaker kan derfor også styrke kvinners rettsstilling, i tillegg til barnas.

Stort behov for rettshjelp i saker om barn

Over 15 000 barnefordelingssaker har havnet i norske domstoler de siste fem årene. En tredjedel av sivile rettssaker for tingrettene omhandler barn og unge. Ofte handler det om barnefordelingssaker,[1]som for eksempel retten til samvær, fast bosted og foreldreansvar. At så mange foreldre benytter domstolen for å løse uenighetene om barneomsorgen, viser at det er et stort behov for rettshjelp på dette området.

Barns rettssikkerhet kan ikke lenger være en sparepost for staten hvor privatpersoner bærer omkostningene. Det er på tide med en sterkere prioritering av hensynet til barnets beste. Fri rettshjelpsordningen må styrkes for foreldre.


[1] https://www.nrk.no/osloogviken/over-15.000-saker-om-barn-og-unge-i-norske-rettssaler-pa-fem-ar-1.15717536 sist sjekket [19.05.2022]

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s