#Metoo – Hva nå?

Skrevet av Christiane de Soysa, Madeleine Holgeid og Sevgi Usein, saksbehandlere i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Året 2017 kom #Metoo-bevegelsen til Norge. Flere kvinner sto frem med historier om ubehagelige seksuelle hendelser de hadde opplevd. Dette skapte en bevissthet og et engasjement som resulterte i både sosiale og rettslige reformer. I 2020 kom reformen som ga diskrimineringsnemnda mulighet til å håndheve saker om seksuell trakassering. Dette var et stort skritt i riktig retning, men JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) erfarer likevel at dagens tilbud ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet. Ofre for seksuell trakassering bør få fri rettshjelp nå.

Diskrimineringsnemnda er et gratis lavterskeltilbud hvor ofre for seksuell trakassering kan få prøvd saken sin uten å måtte gå gjennom en kostbar prosess i domstolene. JURK erfarer imidlertid at mulighetene til å hevde sin rett i nemnda er begrenset. 

For det første opererer Diskrimineringsnemnda med skriftlig saksbehandling på norsk. For at den trakasserte skal ha en reell klagemulighet forutsettes det derfor at hun både har gode skriveferdigheter og norskkunnskaper. For mange vil det å nedfelle det relevante for saken skriftlig i seg selv være utfordrende, selv om de har norsk som hovedmål. Språklige minoriteter har ingen forutsetning for å sette seg inn i regelverket og skrive en klage uten juridisk bistand. Selv om klager på engelsk kan aksepteres, til tross for at norsk er det offisielle språket til nemnda, endrer ikke dette at det er svært utfordrende å skrive en juridisk klage på fremmedspråk/sitt andrespråk. At muligheten for å få prøvd saken sin som språklig minoritet er begrenset, viser hvor stort behovet er for fri rettshjelp i saker til nemnda. Det er tankevekkende hvordan språk er et vernet diskrimineringsgrunnlag gjennom «etnisitet» i likestillings- og diskrimineringsloven, samtidig som man må være svært språksterk for i det hele tatt kunne ta en slik sak inn for nemnda.

Selv om man i utgangspunktet skal kunne ta en sak til nemnda uten juridisk hjelp, er det ikke sjeldent at motpart har ressurser til, og engasjerer, advokat. Den trakasserte stiller da med kniv i pistolduell. Det er ikke godt nok at kvinner, og andre vernede grupper, i en sårbar situasjon, og i et allerede skjevt maktforhold, må konfrontere motpart på egne ben. Fri rettshjelp er dermed nødvendig for å sikre en forsvarlig og rettferdig saksgang i diskrimineringsnemnda. 

Om offeret mot formodning likevel skulle vinne frem i nemnda, er det en stor risiko for at trakassøren tar saken videre til domstolene. Offeret står da alene i en økonomisk kostbar og psykisk belastende rettsprosess. JURK erfarer at denne risikoen avskrekker kvinner fra å hevde sin rett også i nemnda, som i utgangspunktet skal være et lavterskeltilbud. Realiteten i et gratis, lavterskeltilbud er ikke tilstede dersom du tar en stor økonomisk risiko selv om du «vinner». Fri rettshjelp i disse sakene vil derfor senke terskelen for å i det hele tatt oppsøke hjelp. 

At personer som har blitt utsatt for en så inngripende krenkelse risikerer å bli etterlatt til seg selv i dagens rettssystem, speiler ikke den viljen samfunnet hadde til handling etter #metoo. JURK mener at en løsning er å innfri fri rettshjelp i saker om seksuell trakassering.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s