Tilsynsrådsordningen i kriminalomsorgen må fornyes

Skrevet av Marianne Roska Valheim, medarbeider i Jussbuss

Fengselsstraff er et omfattende inngrep i den enkeltes liv. Det er derfor viktig at det føres tilsyn med soningsforholdene i kriminalomsorgen, og at innsatte behandles i tråd med gjeldende rett. Dagens tilsynsrådsordning er mangelfull, og har blitt kritisert for å ikke ivareta dette oppdraget på en tilstrekkelig måte. Det er derfor tid for en fornyelse av tilsynsrådsordningen i norsk kriminalomsorg.

Tilsynsrådet skal ifølge straffegjennomføringsloven § 9 «føre tilsyn med fengsler og friomsorgskontor og med behandlingen av de domfelte og innsatte». I dag er tilsynsrådet organisert i ulike geografiske enheter, hvor hver enhet dekker en av kriminalomsorgens regioner. Tilsynsrådene består i dag av medlemmer som ikke har dette som fulltidsjobb, men som er engasjert for to år av gangen. Ifølge kriminalomsorgens retningslinjer for tilsynsrådet skal det gjennomføres minimum ett besøk i en av regionens enheter i måneden, og alle regionens enheter skal besøkes minimum en gang i løpet av tilsynsrådenes toårige funksjonstid.

Dagens tilsynsrådsordning har vært gjenstand for kritikk. Blant annet har Sivilombudsmannen kritisert ordningen for å ha ulik praksis mellom tilsynsrådene i de ulike regionene, og for at rådets mandat er uklart[1]. Det har vært klart at ordningen ikke har fungert etter sin hensikt.

Gjennom daglig kontakt med innsatte opplever også Jussbuss at dagens tilsynsrådsordning ikke er tilstrekkelig. Et problem er at innsatte opplever tilsynsrådet som lite tilgjengelige, da det gjennomføres få besøk i hvert fengsel. Dette er særlig problematisk, ettersom besøkene er det primære kontaktpunktet mellom de innsatte og rådsmedlemmene. Vi erfarer at innsatte ikke kan ringe til tilsynsrådet, og at muligheten for å sende brev er begrenset av hensyn til personvern. Dette gjør det vanskelig for innsatte å få kontakt med tilsynsrådet.

Vi opplever også at mange innsatte ikke er kjent med rådet, og blant de som kjenner til det er det liten tillit til om ordningen fungerer og om den er uavhengig.

Ny tilsynsrådsordning

I november 2020 sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen på høring. Høringen bygger på Eivind Smiths utredning om tilsynsrådene for kriminalomsorgen fra 2020. I sin sammenfatning av kritikken som er rettet mot ordningen, fremhever Smith blant annet at tilsynsrådets mandat må klargjøres, at rådets uavhengighet må avklares og sikres, og at det må sikres god opplæring og kontinuitet i arbeidet.

Departementets forslag til nye regler innebærer blant annet at tilsynsrådene, i motsetning til i dag, skal samles til et nasjonalt organ, at kontinuitet sikres ved at funksjonstiden skal være lenger enn to år, og at tilsynsrådet skal få en sterkere uavhengig status. Dette vil kunne motvirke den ulike praksisen man har sett i regionene under dagens ordning. Det kan også gi et tilsynsråd som har et overblikk på utfordringer i alle norske fengsler, og med bedre kunnskap om de problemstillingene de møter på i arbeidet sitt.  

Et viktig spørsmål i arbeidet med ny tilsynsrådsordning er hvilke problemstillinger som skal falle innenfor tilsynsrådets mandat. Et spørsmål som blir reist i høringen er om tilsynsrådets arbeid både skal omfatte rettigheter og innsattes velferd, eller om det bør avgrenses på en klarere måte. Jussbuss erfarer at innsatte har mange problemstillinger de ønsker hjelp med som er av velferdsmessig karakter. Disse kan ha stor betydning for den innsatte, og bør derfor være omfattet av tilsynsrådets mandat. Eksempler på slike problemstillinger er saker om aktivitetstilbud, gjennomføring av besøk, utøvelse av religion og kosthold. Disse sakene har ofte til felles at de ikke gir innsatte krav på enkeltvedtak, og dermed kan de ikke klage på forholdet. Som innsatt vil det ofte være vanskelig å få hjelp til å løse disse problemene, ettersom kontakt med omverdenen, herunder organisasjoner og ombud som kan hjelpe i sakene, er begrenset. Å gjøre behandling av denne typen saker til en del av tilsynsrådets mandat, vil kunne bidra til en bedre soning for mange innsatte. 

Det er tydelig at dagens tilsynsrådsordning ikke fungerer optimalt. Det er derfor viktig at høringen blir fulgt opp, og at reglene endres slik at vi får et tilsynsråd som er tilgjengelig for de innsatte, og som kan behandle problemstillinger som er viktige i innsattes hverdag.


[1] Sivilombudsmannen, Dokument 4:3 (2018/19) Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler, s. 76 flg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s