Innvandringsregulerende hensyn til besvær

Skrevet av Benedicte Røvik,
Medarbeider i utlendingsrettsgruppa i Jussbuss

Foto: Svein Bjørtomt

Saken om 19 år gamle Mustafa engasjerer oss med god grunn. Vedtaket fra UNE strider mot all fornuft.

Mustafas sak viser hvor galt det kan gå når innvandringsregulerende hensyn trumfer andre hensyn. Som frivillig rettshjelper ser jeg hvordan vektleggingen av innvandringsregulerende hensyn skaper svært urimelige utfall. Hensynet til barnets beste er fremhevet som et grunnleggende hensyn i saker om mindreårige i FNs barnekonvensjon, Grunnloven og i en rekke særlovgivning deriblant utlendingsloven. Det kan ikke være tvil om at det i alle saker hvor et barn er oppvokst i Norge, går på skole i Norge, snakker flytende norsk og ellers har sterk tilknytning til landet, ikke vil være til barnets beste at han eller hun sendes til et fremmed land.

Å sende ham til Jordan, hvor han ikke kjenner kulturen, språket eller har noen omsorgspersoner strider med vår kollektive oppfatning av hva som er rett. Mustafa ble gitt en begrenset oppholdstillatelse i Norge frem til han fylte 18 år. Når han nå er 18 år mener UNE at han må bedømmes som voksen. Selv om Mustafa nå er myndig, har sin tilknytning til Norge og det er dette landet han kaller for sitt hjem. Utlendingsmyndighetene innrømmer selv at de har brukt lang tid på å behandle saken, men vektlegger ikke dette nevneverdig. I vurderingen av om Mustafa skal gis opphold på humanitært grunnlag, må han bedømmes som et barn, og hensynet til barnets beste og hans særlige tilknytning til Norge må få avgjørende vekt. Da vedtaket ble fattet var Mustafa mindreårig. Det er helt urimelig at man mister dette rettsvernet den dagen man fyller 18 år og at barn straffes for sine foreldres handlinger.

UNE viser til at de har fått medhold i domstolene i mediene. Det de ikke viser til er at vurderingen av innvandringsregulerende hensyn, opp mot andre hensyn, ikke kan overprøves av domstolene. I denne saken er det nettopp denne vurderingen som har ført til det sterkt urimelige resultatet.  UNE må anerkjenne ansvaret de har i saker som domstolene ikke kan overprøve fullt ut, og ta til seg kritikken fra massene ved, å omgjøre sin avgjørelse i både denne, og i liknende saker. Det er det eneste riktige her.

Det var dessuten lovgiver og stortingets vilje at hensynet til barnet beste skulle få større tyngde i vurderinger av oppholdstillatelser for lengeværende barn fra og med 2014.[1]

Dersom UNE ikke omgjør vedtaket av eget initiativ, må Stortinget ta ansvar. De må stå opp for Mustafa og andre uheldige ofres kamp mot systemet, og sikre at utlendingsmyndighetene ikke kan skjule seg bak innvandringsregulerende hensyn lenger. La oss adressere elefanten i rommet, at innvandringsregulerende hensyn synes å være avgjørende i de fleste utlendingsrettssaker uansett hvor urimelig resultatet måtte bli.


[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/G-062014-Ikrafttredelse-av-endringer-i-utlendingsforskriften–varig-ordning-for-lengevarende-barn-og-begrunnelse-i-vedtak-som-berorer-barn/id2343509/

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s