Når menn er ofre for seksuelle krenkelser

Et stort fokus rettes mot vold i nære relasjoner og seksualisert vold, og hvordan det påvirker samfunnet, ofrene, likestillingen. Seksuelle krenkelser og måten det blir skrevet og pratet om, både i medier og blant venner, kolleger og andre, har en del utfordringer, og ikke minst en del begreper som kan være flertydige. Seksuelle krenkelser slik jeg benytter det her (og i min masteravhandling for de som ønsker en langt mer nyansert og omfattende innføring i menns offerskap for seksuelle krenkelser) er alle handlinger av seksuell karakter som er uønsket av den de rettes mot. Dette er et bredt spenn, men dekker inn alt fra seksuell trakassering, som kommentarer og lignende, til voldtekter. En så vid definisjon kan forsvares for å fange opp flere tilfeller, og fordi menn har en tendens til å bagatellisere hendelser, og dermed “definere seg vekk” fra voldtekt, selv om begrepet hadde passet hendelsen de beskrev.

Aktuelt i et perspektiv på menns utfordringer er Amber Heards anklager mot Johnny Depp om at han har begått “domestic violence” eller vold i nære relasjoner. Anklagelsene er nå blitt satt i et nytt lys av et lydklipp hvor Heard angivelig sier noe slikt som at han aldri ville bli trodd dersom han står frem som et offer, selv om det ser ut som om det var tilfellet. Nå har ikke dette blitt tatt for en domstol eller blitt bevist (enda), men det tjener til å sette lys på noen problematiske aspekter med seksuelle krenkelser som fenomen i seg selv, samt kjønn og seksualitetens rolle i oppfattelsen av om en hendelse er en krenkelse, og det faktumet at det ofte dømmes over slike saker basert på vaner og arkaiske forståelser av kjønn og seksualitet.

Stereotypier av mannlig offerskap for seksuelle krenkelser

I April 2019 publiserte Evensen m.fl. artikkelen “Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder” som er en sammenfattelse av flere studier på feltet. De finner at menn blir møtt med en rekke stereotypier. Den mest fremtredende er at menn ikke kan være ofre for seksuelle krenkelser, fordi menn bestandig skal være klar for seksuell oppmerksomhet. Andre stereotypier går på hvordan menn lettere kan forsvare seg i en situasjon, fordi de er større og sterkere enn det som oppfattes som det tradisjonelle offer for seksuelle krenkelser; kvinnen. Disse stereotypiene, og ganske mange flere, synes å være et utbredt funn hos den forskning som Evensen m.fl. sammenfatter. Selvfølgelig finnes det stereotypier for kvinnelige ofre også, slik som at de skulle passet bedre på hvor de gikk, hvordan de kledde seg, og en rekke andre bemerkninger som går i retning av å legge skylden på offeret. Likevel nektes de ikke rollen som offer i seg selv, slik Evensen synes å finne hos menn.

Tersklene for å søke hjelp ved “abnormale” rollekonstellasjoner  

At menn ikke kan være ofre er en utbredt stereotypi, som vist av Evensen, men hvordan utarter egentlig offerskap seg? Offerskap er ikke et objektivt fenomen (Christie, 1986). Det handler om ganske mye mer, og er et forskningsområde med mange utfordringer. Stigmatisering, selvforståelse og opplevelsen av å være et handlende aktivt menneske er med på å forme opplevelsen av offerskap, særlig hva gjeder seksuelle krenkelser. Tall fra SSB viser at omlag 1 av 5 seksuallovbrudd med kjent kjønn på offeret, har mannlig offer. Det er tall som betyr at rundt 1000 menn i året er utsatt for seksuelle krenkelser og er tatt med i opptelling. Da tar vi ikke høyde for alle mørketallene som eksisterer rundt seksuelle krenkelser som helhet. Sleath og Bull (2010) antydet at mørketallene er mer omfattende for menn, med bakgrunn i at maskulinitetsforventninger ikke tillater en like lett tilgang til offerroller. Det er et mindretall av de kjente seksuallovbruddene med mannlig offer, men 1000 i året er fremdeles ganske mange. Forskere har anslått at hjelpetilbudet kan ligge så mye som 20 år etter for menn (Davies & Rogers, 2006, Mezey & King, 1989, Rogers, 1998). Tilbudet er mistilpasset fordi menn overordnet ikke passer i offerrollen like typisk eller automatisk som kvinner, men også fordi noen av kvinnene passer veldig dårlig med stereotypien for overgriper.

Lakmustesten – reverserte kjønnsroller, og hvordan vi da ville reagert

Testen for om vi sitter inne med en del stereotypier om hvordan “et skikkelig seksuallovbrudd” er, ser vi i saker som Amber Heard og Johnny Depp, eller som i saken mellom Josh Kloss og Katy Perry. Perry har ifølge Kloss dratt av ham buksene og eksponert hans genitalia for en forsamling av hennes venner på en fest. Dette har fått svært få konsekvenser for Perry, som også har hatt flere andre liknende krenkelser på samvittigheten. Hun kysset blant annet en tenåringsgutt på “American Idol”, hvor hun var dommer og han var deltager. Dette skal ha vært i mot guttens vilje som skal ha ønsket å spare sitt første kyss til noen spesielle. Det har ikke vært de store ramaskrikene rundt dette. Men hva hadde skjedd om kjønnsrollene var reverserte. Hvorfor har vi doble standarder for seksuelle krenkelser basert på kjønn, når likestilling er i vinden som aldri før? Med et voksende fokus på kjønnsidentiteter, seksualiteter og aksept for disse, hvorfor er det fremdeles slik at cis-menn skal “tåle” en mer brutal behandling når det kommer til seksuelle krenkelser?

I min masteravhandling om hvordan menn forteller om sitt offerskap, fant jeg at de frykter å ikke bli trodd. Både på om det har skjedd, men også på hva som har skjedd og hvordan. En mann som jobbet med å ta i mot menn som var ofre for seksuelle krenkelser spurte rett ut om offeret likte det han var blitt utsatt for, og om de ikke kunne prøve igjen. Den utsatte i dette tilfellet hadde en kvinnelig overgriper, og var selv heterofil. En slik behandling av utsatte er under enhver kritikk. Standardene synes å være like når vi bedømmer hvor mye som er akseptabelt for en mann å tåle når det kommer til seksuelle krenkelser. Noe som er tankevekkende med tanke på at både kvinnelige og mannlige ofre har svært mye til felles i opplevelsen av å være ofre. Det kan likevel tyde på at det er andre samfunnsmessige forventninger til hvordan menn “burde” ha reagert.

I en norsk kontekst, både forskningsmessig og kulturelt, er det for lite forskning på området til å fastslå helt definitive forskjeller og likheter mellom mannlig og kvinnelig offerskap i ulike konstellasjoner med kjønnsidentitet og seksualitet. Jeg oppfordrer derfor alle med interesse og evne til å forske mer på det. For de spesielt interesserte vil en mer utførlig, nyansert og presis innføring i feltet kunne finnes blant annet i artikkelen til Evensen m.fl. om stereotypier, eller ved å lese masteravhandlingen dette innlegget er skrevet med bakgrunn i: “Er du sikker på at du ikke likte det?” – Menn som forteller om seksuelle krenkelser: hendelse, åpenbaring og konsekvenser.

Teksten er skrevet av John Erlien. John leverte i høst sin masteravhandling ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo. 

 

Litteraturliste:

Christie, N. (1986). “The Ideal Victim”, I (Red) Fattah, Ezzat A: From crime policy to victim policy. Reorienting the Justice system, London: Mac Millan Press Ltd.

Davies, M., & Rogers, P. (2006). Perceptions of male victims in depicted sexual assaults: A review of the literature. Aggression and violent behavior, 11(4), 367-377.

Gagliardo-Silver, V. (2019), If you’re a feminist, you have to take the allegations against Katy Perry seriously, The independent, 17.08.2019, tilgjengelig fra: https://www.independent.co.uk/voices/katy-perry-allegations-josh-kloss-sexual-misconduct-feminism-teenage-dream-video-a9063076.html#comments [lest: 18.08.2019]

Evensen, M. H., Fluge, S. S., Kjoberg, T. S. & Bye, H. H., (2019) Menns opplevelse av å bli utsatt for seksuelt overgrep i voksen alder – en kvalitativ metasyntese. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening [internett],4,Tilgjengelig fra: https://psykologtidsskriftet.no/2019/03/menns-opplevelse-av-bli-utsatt-seksuelt-overgrep-i-voksen-alder-1 [lest 4. april 2019]

Mezey, G., & King, M. (1989). The effects of sexual assault on men: A survey of 22 victims. Psychological medicine, 19(1), 205-209.

Rogers, P. (1998). Call for research into male rape. Mental Health Practice, 1(9), 34.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s