Mindre åpenhet, mindre demokrati

I sommer foreslo regjeringen en innskrenkning i offentlighetens rett til innsyn i forvaltningen. Etter at statsminister Erna Solberg hadde forsøkt å holde kalenderen sin unna journalisters blikk, tok det kort tid før et nytt lovforslag lå på bordet. Lovforslaget fra regjeringen innebærer å innføre et generelt unntak fra innsyn for offentlig ansattes kalendere. Lovforslaget og høringsnotatet som begrunner det er problematiske av mange grunner.

Den norske offentleglova er en viktig del av forvaltningsretten. Den gir nemlig rett til innsyn i hva forvaltningen driver med, hvem de prater med og hvilke fakta de har på bordet når de fatter vedtak. Innsynsrett og ytringsfrihet er to sider av samme sak. At sivilsamfunnet og journalister kan gå forvaltningen etter i sømmene på denne måten er med på å skape tillit til at stat og kommune gjør jobben sin. Vi får tillit til demokratiet, tillit til beslutningsprosesser og tillit til folka som jobber der. Ikke minst har innsynsretten en sterk side til ytringsfriheten. Når vi vet hva som skjer der makta ligger, kan vi kritisere makthaverne. Når vi ikke vet hva som skjer, svekkes demokratiet.

De siste månedene har problemstillingen blitt aktualisert. I sommer offentliggjorde Klima- og miljødepartementet et planprogram for deponi i Brevik i Telemark. Lokalbefolkningen er sterkt imot at det skal anlegges et avfallsanlegg under bakken i Brevik-området. Etter at ordføreren i Porsgrunn ba om innsyn i klima- og miljøminister Ola Elvestuens kalender viste det seg at selskapet som jobber for avfallsdeponi har hatt hemmelige møter med ministeren, og at selskapet la fram sitt forslag for departementet i all hemmelighet. At departementet unntok møtet og forslaget fra offentlighet førte direkte til at det ikke ble en åpen og demokratisk behandling av spørsmålet, fordi andre interesserte parter ikke fikk informasjon om hva som skjedde før planprogrammet fra departementet ble lagt fram i juli. Med den nye lovendringen vil dette bli normalen – departementer, etater og kommunale politiske organer trenger ikke offentliggjøre hvem de har møter med, når møtene holdes, eller om møtene blir avlyst. De trenger heller ikke begrunne hvorfor de ikke offentliggjør kalenderne sine. Da er det mye relevant informasjon som forsvinner.

Rettspolitisk forening mener at forslaget burde skrotes, og det har vi gitt utrykk for i vår høringsuttalelse. Forslaget er svakt begrunnet. Det offentliges innsynsrett er nemlig grunnlovsfestet. Grunnloven § 100 femte ledd uttrykker at innsynsretten er en viktig forutsetning for ytringsfrihet, og at det skal tungtveiende grunner til for å innskrenke innsynsretten. I Justisdepartementets høringsnotat mangler det på tungtveiende grunner. Departementet har rett og slett glemt grunnlovsbestemmelsen som sier noe om saken. Det gjøres ingen avveining av relevante hensyn, som man sier på jusspråket.

Hovedargumentene for å innskrenke innsynsretten synes å være at det tar alt for mye tid for forvaltningen å gå gjennom kalenderne og sladde private gjøremål. Regjeringen argumenterer også for at lovendringen uansett er så liten at det ikke er så farlig at den gjøres. Dette kan ikke sies å være tungtveiende grunner – og det siste er direkte feil. Rent faktisk endrer lovforslaget rettstilstanden. I dag gjelder offentleglova for elektroniske kalenderoppføringer, noe som dessuten er slått fast av Sivilombudsmannen flere ganger. Det er skummelt at et forslag til endring av en så viktig lov ikke blir begrunnet bedre og grundigere.

Professor emeritus ved UiB, Jan Fridthjof Bernt, har også vært krass i sin kritikk av regjeringen. Han uttalte til Dagbladet at «innsynsrett ikke er noe vi bare skal ha der forvaltningen synes den har tid til å gi oss det». Med denne lovendringen går vi fra å ha en streng regel om åpenhet til å gi forvaltningen myndighet til å bestemme når de selv vil gi innsyn. Det er en farlig rettsutvikling. Formålet med offentleglova er åpenhet, og vi må være forsiktige med å innskrenke denne. Forutsetningen for mer demokrati er mer åpenhet, ikke begrenset innsynsrett.

 

Innlegget er skrevet av Embla Nerland, jusstudent og styremedlem i Rettspolitisk forening.

Bildet er tatt av Mike Wilson og hentet fra Unsplash.

Kilder:

https://www.dagbladet.no/nyheter/statsminister-erna-solberg-varsler-lovendring-vil-hemmeligholde-sin-egen-og-offentlige-ansattes-kalendere/69610412

https://www.dagbladet.no/nyheter/kalenderpost-avslorer-gjelstens-mote-med-departementet-om-hemmeligstemplet-gift-plan/70147333

https://www.dagbladet.no/nyheter/professor-advarer-mot-ernas-forslag—vil-skape-en-innsynsfri-sone-i-norsk-forvaltning/70003694

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s